Hodestående – det finnes mer enn én vei opp

Fra hodestående-workshop på SATS Yoga Aker Brygge

Lørdag 3. oktober 2026 holdt jeg hodestående-workshop på SATS Yoga Aker Brygge. Det ble full sal og en ettermiddag med herlig energi og nysgjerrighet.

Hodestående er en av de stillingene som vekker veldig forskjellige reaksjoner. Noen gleder seg til å prøve. Andre blir nervøse bare av tanken.

En av de vanligste bekymringene jeg møter er frykten for å skade nakken. Andre er redde for å falle over, eller kjenner at de ikke helt forstår hvordan de skal få kroppen opp uten å sparke, kaste seg fremover eller miste kontrollen.

Og nettopp derfor er det så nyttig å kunne sette av en hel workshop til én type stilling.

Fra gruppetime til workshop

I vanlige gruppetimer legger jeg til rette for at medlemmer som ønsker det kan jobbe med hodestående og andre inversjoner. Men i en vanlig time har jeg sjelden tid eller kapasitet til å gå detaljert inn i individuelle utfordringer.

To forberedende yogabilder ved siden av hverandre, med rød X til venstre og grønn hake til høyre.

Vi starter alltid med en trygg og korrekt base. Den er som grunnmuren i et hus – det er herfra vi bygger videre.

Se for deg at albuene og hodet danner en trekant. Allerede i startfasen finner vi et godt skyv mot underlaget og aktiverer armer og rygg.

Alle kropper er forskjellige

Noe av det viktigste for meg som lærer er at det ikke finnes én metode som fungerer best for alle.

Vi har forskjellige proporsjoner, ulik styrke og bevegelighet, forskjellig erfaring og ulike ting vi er redde for.

Det kan virke enkelt å gi tydelige instruksjoner om hva vi skal gjøre, og hvilke muskler vi skal aktivere. Men når vi snur kroppen opp ned og frykten setter inn, kan det føles som om alt vi nettopp har lært, forsvinner. Plutselig glemmer vi det vi har gått gjennom.

Derfor er det viktig å utforske ulike metoder som demper frykten og gjør oss tryggere underveis, steg for steg frem mot en full hodestående.

Jeg synes derfor det er mer interessant å ha flere verktøy tilgjengelig enn å lære bort én «riktig» vei inn i hodestående.

Nedenfor går jeg gjennom noen av tingene vi jobbet med på workshopen.

Veggen trenger ikke bety det samme for alle

Bjørn i hodestående med ryggen mot veggen og én fot på blokker foran kroppen.

Veggen kan være et godt utgangspunkt for deg som er redd for å falle. Når den er der, kan det føles tryggere å øve på å komme kontrollert opp og samtidig opprettholde en sterk base.

Jeg pleier å være ganske tydelig på én ting: Ute på gulvet, uten vegg, er det ikke lov å sparke seg opp. Da er det lett å miste kontrollen og skade både seg selv og andre. I en full sal ønsker jeg ikke at noen skal falle på dem rundt seg. Inntil veggen kan man selvsagt sparke seg opp, men da mister man mye av gevinsten ved å øve på et kontrollert løft, finne skyvet og få kontakt med kjernen.

I øvelsen på bildet bygger vi opp med blokker under foten for å gjøre det lettere å få kontakt med kjernen i løftet.

Vi ønsker også å samkjøre bevegelsen i beina: Når det ene kneet trekkes inn mot hoftene, beveger vi oss samtidig frem på tærne med foten som står på blokkene. Over tid er målet at denne foten skal bli stadig lettere, til den føles vektløs.

Bilde 3 og 4: Bjørn i hodestående ved veggen, først med foten på blokker og deretter med foten mot veggen.

På bilde 3 og 4 jobber vi videre med å holde kroppen fri fra veggen. Vi bruker samme fremgangsmåte: beveger oss frem på tærne, finner skyvet mot underlaget og får kontakt med kjernen.

Beinet som ikke står på blokkene, kan nå bevege seg opp langs veggen til foten og hoften er på linje.

Bruk støtte for å forstå kroppen

For andre er problemet ikke først og fremst frykten for å falle.

Når beina begynner å komme opp, kan ryggen krumme seg for mye og kroppen lene seg fremover. Da kan veggen brukes på en helt annen måte.

Jeg liker ikke å tenke på vegg, blokker og andre hjelpemidler som noe vi bruker fordi vi «ikke klarer» en stilling.

De kan være verktøy for å forstå stillingen bedre.

Et eksempel er å plassere blokker mellom ryggen og veggen.

På bildet viser jeg hvordan vi ønsker å holde ryggen mer eller mindre rett. Hvis vi krummer ryggen for mye, kan det påvirke basen vår og føre til at vi faller fremover.

Her kan vi bruke tre blokker mellom ryggen og veggen: én på langs og deretter to horisontalt. Blokkene gir støtte og hjelper oss å unngå at ryggen krummer seg for mye.

Målet er ikke nødvendigvis å bli avhengig av støtten. Målet er å bruke den til å forstå hvor kroppen befinner seg i rommet.

Har du allerede en rett og stabil posisjon og bare er redd for å falle over, kan veggen brukes på en mye enklere måte – kun som sikkerhet.

Samme vegg. Forskjellig utfordring. Forskjellig bruk.

Hodestående er ikke bare sluttstillingen

Det er lett å tenke at målet med å øve hodestående er dette:

Få beina opp. Finn balansen. Stå uten vegg.

Men mye av det interessante skjer før det.

Hvordan plasserer du underarmene? Hva gjør skuldrene? Hvor befinner hoftene seg i forhold til hodet? Hva skjer når én fot forlater gulvet? Endrer du formen på ryggen idet begge beina blir lettere?

Og kanskje: Hva gjør du når du blir redd?

Når vi har tid til å utforske slike spørsmål, blir hodestående langt mer interessant enn bare spørsmålet om du «klarer det» eller ikke.

Her ser du samme øvelse fra en annen vinkel.

Frykten er også en del av øvelsen

Jeg synes heller ikke vi skal late som om frykten bare skal ignoreres.

Hvis du er redd for nakken, redd for å falle eller ikke føler at du har kontroll, er det informasjon vi kan bruke.

Vi kan gjøre øvelsen mindre. Endre utgangspunktet. Bruke veggen. Bruke blokker. Jobbe med deler av bevegelsen. Eller bestemme at akkurat i dag trenger vi ikke gå lenger.

Poenget er å finne en måte å utforske stillingen på som gir mening for deg.

Litt mindre prestasjon, litt mer nysgjerrighet

Det er kanskje det jeg liker aller best med slike workshops.

Vi får tid til å flytte oppmerksomheten fra:

«Klarer jeg hodestående?»

til:

«Hva trenger jeg for å komme videre?»

Det er en ganske stor forskjell.

Og ofte er det nettopp når vi slutter å være så opptatt av sluttresultatet at vi begynner å forstå stillingen bedre.

Jeg lovet deltakerne på workshopen at jeg skulle dele noe av det vi jobbet med. Derfor blir dette også starten på bloggen min, hvor jeg ønsker å dele mer om yoga, bevegelse, inversjoner og ting jeg utforsker i egen praksis og undervisning.

Vil du se mer fra workshopen på SATS Yoga Aker Brygge? Se innlegget fra workshopen på Instagram hos yogabjorn.

Har du lyst til å utforske mer sammen med meg, er du hjertelig velkommen på en kommende workshop. Håper vi ses på matten!